Historisk sett ble ost til da tilgangen til mat var utfordrende og vi var avhengige av å ta vare på næringsverdien f.eks i mjølk. Den ble ystet eller foredlet på annen måte og slik at produktene brukes utover året.

Prosessen bak kvitosten

Våre kvite oster kan spores tilbake til fødselen av killingene og oppveksten – som starter med at de går med mødrene og drikker deres mjølk. Amma geitekillinger blir motstandsdyktige og friske. Om vinteren og utover mot våren blir de sammen med mødrene foret opp med høy. Høyet kommer fra våre blomsterenger som blir gjødslet med modnet husdyrmøkk. Det høstes med lette spesialmaskiner og med mye kroppsarbeid i lia – vårt Sollia.

Fra slutten av mai kommer de til seters – også sammen med mødrene – og beiter i fjellet ovenfor Øverdalssetra. Ved slutten av september kommer de det ned igjen på gården og beiter på vår blomsterenger igjen – til frosten og snøen kommer.

Loggene fra ystingen viser tidspunktet den upasteuriserte mjølka ble ystet og dermed om geitene spiste høy, beitet på blomsterengene eller på fjellet: Høy-ost, Blomstereng-ost eller Fjellurt-Ost. Kvitosten vår er nesten kvit. Fargen kommer fra geiteproteinet, et protein som er ulikt det fra ku, og mange mennesker med laktoseintoleranse kan spise vår ost.

Osten vår produseres etter tradisjoner fra Alpelandene. Den endelige smaken er avhengig av blant annet lagringstemperatur og lagringstid. Jo lenger osten er lagret, jo skarpere blir smaken. Vi produserer ost som har både kort og lang lagringstid; ost for ulike ganer.

Vår økologiske kvitost

Den kvite geitosten lages av upasteurisert økologisk rå mjølk. Den varmes opp over tre skritt. Syrekulturen settes til etter første skritt, løpa etter det andre. Ved ca. 38 grader skjæres ostemassen opp med hjelp av harper og ostemassen tas ut og kommer i former på et avdryppbord.

Neste skritt er at ostene tas ut av formene og snus et med gjevne mellomrom før de kommer ned i ostekjelleren, hvor de dryppes i saltlake og legges på hyller. I den neste tiden blir de snudd og lett saltet hver dag. Lagringstiden før den unge osten kan selges er ca. to måneder. Ostene kan også lagres i mer enn seks måneder. Mysen som blir igjen brukes til andre produkter – f. eks. ricotta – eller mager brunost.


Prosessen bak brunosten

Også brunosten kan spores tilbake på samme måte som kvitosten: Hvordan ble geitene foret i fjøset, når kom de ut på enga?

Den tradisjonelle brunosten som opprinnelig kommer fra Østerdalen , har alltid vært en viktig del av folks hverdagskost og nistepakke. Brunosten vi produserer har en rund og litt skarp smak. Det er en karamellisert ost som smelter på tunga. En helfet ost som blir laget med omtanke og respekt i stor gryte.

Vår brunost

Geitemjølka separeres og magermelka/den skummede melka kommer med 30 til 35 grader Celcius i transporttanken. I kjelen varmes den opp til ca. 37 grader hvorpå løpe blir tilsatt. Senere økes temperaturen til nærmere 80 grader og da skilles den kvite magerosten/løpeproteinet ut og øses ut av ostekjelen. Deretter kokes mysen i 10 til 14 timer til melkesukkeret karamellisert. Etter det røres ostemassen kalt i kjelen til den har en temperatur på ca. 35 grader og kan helles i former og avkjøles til ca. 5 grader pluss i kjøleskapet.